På sjøa – Havmann

Det va ein gong ein så hette Svenske-Anners. Han va komminn frå Sunnmør. No va ‘n busett på Hammarøy’n. Så va det ein sommar dem låg utpå Storeggjen å fiske. Dem ha ein stor sunnmørsbåt å låg for framtaug. Det var fint ver. Best det var kom det opp ein mann å greip ti båtripa …

Tru millom fiskarane

Det rådde mykje ovtru millom folk på Møre i «gamletida», ikkje minst millom fiskarar og sjøfolk, og det heng smått atti endå. Draugen var helst den karen som mest sette støkk i fiskaren ute ved havet. Han kunde te seg i mange slags skapnader, men mest kjend er han som daudingen som sigler den halve båten. …

Mea e va på Nere-Gule i Bud

Mea e va på Nere-Gule i Bud heldt e ein dag på å bar vatn. E va berre ein vekjungje enno. E va vel ein ti-ellev år. Best det va kom det ein blåklædd mann. Det va likså han kom ut tu ein berghaug, å der forsvant ‘n au. Han va litinn å tjukk. Fortalt …

God bør

  Var det ring bør, so var det råd mot det óg. Det var berre å kaste ein skilling — eller enda betre — ein sylvknapp — på sjøen, so skulde dei med ein gong verte signa med fin seglbør. Når ein rodde ut på havet, so måtte ein akte seg for å spytte over …

Da e va på lag tju år, rodd e fiskjå i Bud

Da e va på lag tju år, rodd e fiskjå i Bud Da e va på lag tju år, rodd e fiskjå i Bud. Båten vår va bygd på Sunnmør. Ti di båta va det eit rom dem kalla for «juttulromme». Å namne på di romma va komme med båta frå Sunnmør. Va båten bygd …

‘n far va på Sunnmør å gjor kle

‘n far va på Sunnmør å gjor kle Det va ein gong at ‘n far va på Sunnmør å gjor kle. På garda der va det ein stor stein neafor huså. Der inni di stor steina trudd dem haubokkjen heldt te (1). Det va sommå ætta så ha havt garden i lang ti, mann ette mann. No …